Inntak av karbohydrater og mettet fett og risiko for koronar hjertesykdom hos en middelaldrende befolkning.
Målet med studien var å studere assosiasjonen mellom inntak av karbohydrater og mettet fett med senere forekomst av koronar hjertesykdom.
Offisielle kostholdsråd anbefaler å begrense inntaket av mettet fett for å unngå forhøyet kolesterol og dermed økt risiko for hjertekarsykdommer. En reduksjon i inntaket av mettet fett kan imidlertid føre til at inntaket av karbohydrater øker, inkludert raffinerte karbohydrater med lavt fiberinnhold som hvitt mel og sukker.
Studien inkluderte 2995 menn og kvinner i alderen 47-49 år som deltok i HUSK i 1998-99. De ble fulgt opp frem til 31.12.2009 med hensyn til forekomst av koronar hjertesykdom ved kobling til data fra dødsårsaksregisteret og Prosjektet Kardiovaskulær sykdom i Norge (CVDNOR).
Totalt 112 deltakere opplevde å få koronar hjertesykdom i løpet av oppfølgingstiden.
Resultatene viste at høyere inntak av hovedsakelig sukkerrike og fiberfattige karbohydrater og lavere inntak av mettet fett, spesielt fra ost, var assosiert med høyere risiko for koronar hjertesykdom. Utskiftning av karbohydrater med totalt fett i teoretiske modelleringsanalyser var assosiert med lavere risiko for koronar hjertesykdom. Mettet fett fra ost var også assosiert med lavere risiko for koronar hjertesykdom.
Haugsgjerd, Teresa Risan et al Intake of carbohydrates and SFA and risk of CHD in middle-age adults: the Hordaland Health Study (HUSK) PHN September 2020
Vitamin K fra kostholdet og risiko for koronar hjertesykdom hos middelaldrende
Sammenhengen mellom inntak av vitamin K fra kostholdet og risiko for senere koronar hjertesykdom ble studert blant menn og kvinner 47 – 49 år gamle.
Hovedkildene til vitamin K1 er grønnsaker og vegetabilske oljer, mens hovedkildene til vitamin K2 er meieriprodukter og kjøtt.
Vitamin K ser ut til å ha en viktig funksjon når det gjelder å redusere forkalkning av bløtvev (bindevev, fettvev, muskelvev, sener, blodårer og liknende). Ettersom det er involvert i forkalkning av blodårer, kan det tenkes at det kan forebygge koronar hjertesykdom.
Studien inkluderte 2987 menn og kvinner som deltok i HUSK i 1998-99 og som var født i 1950-51. De ble fulgt opp med hensyn til forekomst av koronar hjertesykdom frem til slutten av 2009 ved bruk av data fra dødsårsaksregisteret og Prosjektet Kardiovaskulær sykdom i Norge (CVDNOR).
Totalt 112 deltakere opplevde å få koronar hjertesykdom i løpet av oppfølgingstiden. Resultatene viste at det var ingen assosiasjon mellom inntak av vitamin K1 og koronar hjertesykdom, men at det var en assosiasjon mellom høyere inntak av vitamin K2 og lavere risiko for koronar hjertesykdom.
Haugsgjerd, Teresa Risan et al Association of Dietary Vitamin K and Risk of Coronary Heart Disease in Middle-Age Adults: The Hordaland Health Study Cohort BMJ Open May 2020
Faktorer assosiert med økning i blodtrykk og utvikling av hypertensjon i tidlig middelalder.
Målet med studien var å identifisere kjønnsspesifikke faktorer assosiert med økning i blodtrykk og nyoppstått hypertensjon (høyt blodtrykk). Data fra HUSK inkluderte 2008 kvinner og 1610 menn i alderen 40-43 år som ble fulgt opp fra 1992-93 og frem til 1997-99 med hensyn til endring i blodtrykk. Høyt normalt blodtrykk var definert som blodtrykk på 130-139/85-89mmHg, og hypertensjon som blodtrykk på ≥140/90mmHg eller bruk av blodtrykksmedisin. Vi fant at blant begge kjønn var høyere kroppsmasseindeks (kg/m2) i 1992-93, samt økning i kroppsmasseindeks og serum lipider i løpet av oppfølgingstiden assosiert med økning i både systolisk og diastolisk blodtrykk. Hypertensjon var mer vanlig blant menn, og hos begge kjønn predikert av høyere kroppsmasseindeks og høyt normalt blodtrykk i 1992-93, mens høyere serum triglyseridnivå så ut til å være en viktig prediktor hos kvinner. Konklusjonen var at utvikling av blodtrykk er ulik mellom kvinner og menn tidlig i middelalderen. Hovedfaktorene assosiert med blodtrykksøkning hos begge kjønn var høyere kroppsmasseindeks, vektøkning og økning i serum lipider.
Kringeland, Ester et al Factors Associated With Increase in Blood Pressure and Incident Hypertension in Early Midlife: The Hordaland Health Study Blood Press. May 2020
3-Hydroxyisobutyrate, en sterk markør for insulinresistens ved diabetes type 2 og fedme som modulerer metabolisme av hvitt og brunt fettvev.
Konsentrasjonen av sirkulerende forgrenede aminosyrer (bestanddeler i proteiner) i blodet er sett i sammenheng med insulinresistens og type 2 diabetes (sukkersyke). Insulin spiller en sentral rolle i omsetningen av karbohydrater og fett i kroppen, mens 3-Hydroxyisobutyrate oppstår ved nedbrytning av den forgrenede aminosyren valin.
Studien hadde blant annet som mål å se om 3-Hydroxyisobutyrate kan være involvert i prosessen som medfører insulinresistens og type 2 diabetes.
4942 menn og kvinner født i 1925-27 og 1950-51 som deltok i HUSK i 1997-99 inngikk som deltagere i studien, i tillegg til deltakere i andre studier.
Dataene fra HUSK viste en positiv sammenheng mellom nivå av sirkulerende 3-Hydroxyisobutyrate i blodet og nivå av forhøyet blodsukker og type 2 diabetes.
Artikkelen bidro blant annet til å etablere 3-Hydroxyisobutyrate som en regulator av funksjoner i fettvev som er sterkt knyttet til fedme, insulinresistens og type 2 diabetes.
Nilsen, Mona S. et al 3-Hydroxyisobutyrate, A Strong Marker of Insulin Resistance in Type 2 Diabetes and Obesity That Modulates White and Brown Adipocyte Metabolism Diabetes September 2020
Nedbrytningsprodukter av Tryptofan som markører for vitamin B6 status evaluert blant voksne med og uten kardiovaskulær sykdom.
Vitamin B6 status blir rutinemessig målt som pyridoxal 5-fosfat (PLP) i plasma. Lave konsentrasjoner av PLP er blant annet assosiert med reumatisk og kardiovaskulær sykdom. Det er tidligere vist at vitamin B6 status påvirker kynurenine (kyn) metabolismestien som inngår i nedbrytningen av tryptofan (Trp). Målet med studien var å evaluere om kynureniner kan brukes som mulige markører for vitamin B6 status.
Konsentrasjoner av de første 6 nedbrytningsproduktene i tryptofanstien ble målt i blod blant 7017 menn og kvinner født i 1925-27 og 1950-51 i HUSK. Resultatene viste at ved å kombinere 5 metabolitter in kynureninstien i en enkelt indeks, HKr, vil man oppnå en sensitiv og spesifikk indikator på vitamin B6-status. Resultatene understreker også fordelen av å evaluere endringer i kynureninmetabolismen når man undersøker vitamin B6 og helse.
Ulvik, Arve et al Tryptophan catabolites as metabolic markers of vitamin B-6 status evaluated in cohorts of healthy adults and cardiovascular patients.
Endret vitamin B6 homeostase og langtids risiko for hjerneslag
Sammenhengen mellom vitamin B6 og slag ble studert. Med homeostase menes balanse i kroppen for både nivå, opptak, transport, utnyttelse og lagring av vitaminet, regulert etter behov fra celler i vev og organer. Vitamin B6 homeostase er endret ved inflammasjon og immunaktivering, men det er ikke kjent hvorvidt vitamin B6 homeostase har sammenheng med risiko for slag. Studien inkluderte 6891 deltakere født i 1925-1927 og 1950-1951 uten kjent tidligere slag ved deltakelse i HUSK i 1998-99. Prosjektet Kardiovaskulær sykdom i Norge (CVDNOR) og dødsårsaksregisteret ble brukt for å følge opp deltakerne på slag. Totalt 390 deltakere fikk slag i løpet av median oppfølgingstid på 11år. Resultatene viste at deltakere med forhøyet B6 homeostase hadde økt risiko for slag og det var en dose-respons sammenheng. Analysene tok hensyn til alder, kjønn, kroppsmasseindeks, røyking, utdannelse, fysisk aktivitet, nyrefunksjon, blodtrykk, diabetes, kolesterol og bruk av kolesterolsenkende medisin. Artikkelen viser at informasjon om inflammasjon og immunaktivering er av betydning i arbeidet med å forebygge slag.
Zuo, Hui, et al The PAr index, an indicator reflecting altered vitamin B-6 homeostasis, is associated with long-term risk of stroke in the general population: the Hordaland Health Study (HUSK) Am J Clin Nutr Januar 2018
Inntak av fisk og beinmineraltetthet hos eldre kvinner
Sammenheng mellom inntak av fisk og beinmineraltetthet, et mål for osteoporose, ble studert. Fisk er en kilde til ulike næringsstoffer som er nyttig i forhold til beinhelse. Målet med studien var derfor å undersøke sammenhengen mellom inntak av både mager og feit fisk og beinmineraltetthet. Studien inkluderte 4656 menn og kvinner født i 1925-27 og 1950-51 som deltok i HUSK. Resultatene viste at det var en sammenheng mellom inntak av total fisk, samt mager fisk og beinmineraltetthet hos eldre kvinner. Beinmineraltettheten økte med økt inntak. Det var ingen assosiasjon mellom inntak av feit fisk og beinmineraltetthet i noen av gruppene.
Rosendahl-Riise, Hanne, et al Total and lean fish intake is positively associated with bone mineral density in older women in the community-based Hordaland Health Study. Eur J Nutr Mars 2018
Forholdet mellom ceramider og diabetes
Sammenhengen mellom ceramider og diabetes ble studert. Fettstoffene ceramider inngår i utviklingen av insulinresistens, diabetes og risiko for kardiovaskulær sykdom. Studien ønsket derfor å se på ulike ceramider for å finne hvilke som best kan forutsi diabetes. Studien fant at forholdet ceramid (d18:1/18:0) / ceramide(d18:1/16:0) er en uavhengig markør for diabetes, og at den kan endres ved hjelp av endring i livsstil på hvilken måte
Hilvo, Mika, et al Ceramide stearic to palmitic acid ratio predicts incident diabetes Diabetologia Mars 2018
Plasma neopterin og diagnostisering av atrieflimmer under sykehusinnleggelse
Denne studien kartla sammenhengen mellom neopterin i plasma og atrieflimmer (også kalt hjerteflimmer). En mulig sammenheng mellom inflammasjon (betennelsestilstander i kroppen) og atrieflimmer har blitt mer anerkjent den siste tiden. Studien ønsket derfor å studere en mulig sammenheng mellom neopterin, en markør for at immunsystemet begynner å jobbe (immunaktivering i celler), og atrieflimmer. De ønsket også å se om neopterin har en felles virkning med en ikke-spesifikk inflammasjonsmarkør (CRP). Studien inkluderte 6891 HUSK deltakere født i 1925 – 27 og 1950-51. Prosjektet Kardiovaskulær sykdom i Norge (CVDNOR) ble brukt for å følge opp deltakerne for å se om de fikk atrieflimmer. Hos både de eldste og yngste deltakerne ble et høyere nivå av neopterin sett i sammenheng med økt risiko for atrieflimmer. Analysene tok hensyn til alder, kjønn, kroppsmasseindeks, røykevaner, diabetes, blodtrykk og nyrefunksjon. Høyest risiko ble funnet blant deltakere med både høyt neopterin og CRP nivå. Studien støtter at det er en sammenheng mellom immunaktivering i celler i tillegg til inflammasjon og atrieflimmer.
Zuo, Hui, et al Association of plasma neopterin with risk of an inpatient hospital diagnosis of atrial fibrillation: results from two prospective cohort studies. J Intern Med Mars 2018
Kolin og betain i assosiasjon med atrieflimmer
Kolin og betain er blant annet metyldonatorer og har vitaminlignende effekt. Som metyldonatorer deltar de som viktige aktører for at kretsløp i kroppen skal fungere. Ved mangel kan ulike prosesser i kroppen bli påvirket negativt. Sammenheng mellom k, betain og atrieflimmer (også kalt hjerteflimmer) ble studert. Kolinmetabolisme har tidligere blitt sett i sammenheng med aterosklerotisk hjertesykdom, mens det har vært mindre fokus på sammenhengen mellom kolin og dets sluttprodukt betain med atrieflimmer. Kolin og betain målt i blodet og estimert på bakgrunn av rapportering av matinntak ble studert i sammenheng med atrieflimmer. Studien inkluderte 6949 deltakere. Prosjektet Kardiovaskulær sykdom i Norge (CVDNOR) ble brukt for å følge opp deltakerne på atrieflimmer. Studien fant at kolin og betain målt i blodet hadde sammenheng med senere atrieflimmer. Det var bare en svak sammenheng mellom inntak av kolin gjennom mat og senere atrieflimmer, mens det var ingen sammenheng mellom inntak av betain gjennom mat og senere atrieflimmer. Resultatene tilsier at blodnivå og inntak av kolin gjennom mat er knyttet til risiko for atrieflimmer, og at det dermed kan være nedbrytningen av kolin som har betydning for utvikling av atrieflimmer.
Zuo, Hui, et al Plasma Concentrations and Dietary Intakes of Choline and Betaine in Association With Atrial Fibrillation Risk: Results From 3 Prospective Cohorts With Different Health Profiles. J Am Heart Assoc. April 2018
Vektendring og dødelighet hos friske hjemmeboende eldre
Sammenhengen mellom vektendring og dødelighet hos eldre hjemmeboende ble studert i HUSK. Deltakerne var 2935 menn og kvinner mellom 71 og 74 år, som hadde fått vekt målt både i tidsrommet 1992-93 og i 1997-99. De eldre ble fulgt opp fra og med tidspunkt for andre vektmåling og ut år 2012, ved kobling til Dødsårsaksregisteret. Gruppen med stabil vekt ble sammenliknet med to grupper som opplevde henholdsvis vekttap eller vektøkning på 5% eller mer fra utgangsvekt. Analysene tok hensyn til fysisk aktivitet, røykevaner, diabetes, blodtrykk, og tidligere infarkt eller slag. Resultatene viste at selv et moderat vekttap var assosiert med økt risiko for død. En eventuell vektøkning måtte være vesentlig for at den skulle være assosiert med økt risiko for død. Det er derfor viktig for eldre å måle vekten jevnlig slik at ufrivillig vekttap oppdages.
Haugsgjerd, Teresa, et al. “Association between weight change and mortality in community living older people followed for up to 14 years. The Hordaland Health Study (HUSK)”, JNHA oktober 2017
Røyking og risiko for atrieflimmer
Sammenhengen mellom røyking og risiko for atrieflimmer (også kalt hjerteflimmer) ble studert.. Deltakerne var 6682 menn og kvinner mellom 46-74 år uten kjent atrieflimmer ved deltagelse i HUSK i 1997-99. De ble fulgt opp ved kobling til CVDNOR databasen som inneholder opplysninger om alle sykehusinnleggelser og dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdom. I løpet av 11 år utviklet 538 deltakere atrieflimmer. Analysene tok hensyn til kroppsmasseindeks, blodtrykk, fysisk aktivitet og utdanning. Resultatene viste at røykere hadde en høyere risiko for å utvikle atrieflimmer. Sammenhengen ble ikke funnet for tidligere røykere som hadde sluttet å røyke. Å slutte å røyke kan altså bidra til lavere risiko for å utvikle atrieflimmer.
Zuo, Hui, et al. “Smoking, plasma cotinine and risk of atrial fibrillation: the Hordaland Health Study”, J Intern Med 20.09 (2017)
Fysisk aktivitet reduserer dødeligheten
Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og årsaksspesifikk, samt total dødelighet ble studert. Deltakerne var 20506 menn og kvinner mellom 40-49 år og 2225 menn og kvinner mellom 70-74 år som deltok i HUSK i 1997-99, og som så ble fulgt opp i 15 år ved kobling til Dødsårsaksregisteret. Analysene tok hensyn til sosioøkonomisk status, fysisk helse, mental helse, røyking og alkoholinntak. Resultatene viste at fysisk aktivitet var assosiert med lavere total dødelighet hos eldre, samt dødelighet av respiratoriske og kardiovaskulære sykdommer hos både eldre og yngre når man tok hensyn til variablene nevnt ovenfor. Dette tyder på at fysisk aktivitet også er viktig for eldre, og at en moderat økning i fysisk aktivitet er positivt med tanke på å redusere dødelighet.
Kopperstad, Øyvind et al “Physical activity is independently associated with reduced mortality: 15-years follow-up of the Hordaland Health Study (HUSK) ”. PLoS One 22.03(2017)
Luftveisobstruksjon som en risikofaktor for lav beinmineraltetthet og hoftebrudd
Sammenhengen mellom luftveisobstruksjon og beinmineraltetthet, samt hoftebrudd ble studert. Deltakerne var 5100 menn og kvinner mellom henholdsvis 47-48 år og 71-73 år, som hadde fylt ut et spørreskjema og fått utført lungefunksjonstester ved deltakelse i HUSK i 1997-99. De var også invitert til å ta en måling av beinmineraltetthet, et mål på osteoporose (benskjørhet). Forekomsten av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) var 9%. Deltakerne ble fulgt opp i 10 år ved kobling mot sykehusinnleggelser for hoftebrudd. Analysene tok hensyn til kroppsmasseindeks, røykevaner og bruk av kortikosteroider. Resultatene viste at luftveisobstruksjon var positivt assosiert med lav beinmineraltetthet og økte risikoen for hoftebrudd hos både middelaldrende og eldre.
Herland, Tine et al “Airflow limitation as a risk factor for low bone mineral density and hip fracture”. Eur Clin Respir J. 11.10(2016)
Helseangst og risiko for iskemisk hjertesykdom
Sammenhengen mellom helseangst og iskemisk hjertesykdom (f.eks. hjerteinfarkt og angina pectoris) ble studert, samt hvorvidt en potensiell sammenheng kan forklares ved hjelp av tilstedeværelse eller fravær av uavhengige og etablerte risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Deltakerne var 7052 menn og kvinner født mellom 1953 og 1957 som deltok i HUSK i 1997-99. Deltakerne ble fulgt opp i 12 år ved kobling mot CVDNOR databasen som inneholder opplysninger om alle sykehusinnleggelser og dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdom. Analysene tok hensyn til etablerte risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Etter at det var tatt hensyn til kjente risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom ble det funnet en 70% økt risiko for iskemisk hjertesykdom blant dem med helseangst, og det viste seg å være en dose-respons sammenheng. Resultatene bekrefter og bidrar ytterligere til forståelsen av angst i ulike former som en risikofaktor for iskemisk hjertesykdom.
Berge, Line et al “Health anxiety and risk of ischaemic heart disease: a prospective cohort study linking the Hordaland Health Study (HUSK) with the Cardiovascular Diseases in Norway (CVDNOR) project” BMJ Open 2016
Hvorfor blir noen uføretrygdet og andre ikke?
Studien benyttet informasjon fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet. Sammenheng mellom deltakernes utdanning, posisjon i arbeidslivet og kjønn, og sannsynligheten for å bli uførepensjonert i årene frem til utgangen av 2004 ble undersøkt. Oppsummert viste funnene at arbeidstakere med lav utdanning og fysisk krevende arbeid hadde langt høyere sannsynlighet for å bli uførepensjonert enn arbeidstakere med høy utdanning og lite fysisk krevende arbeid. Noe av forklaringen på denne forskjellen var knyttet til ulik grad av kontroll over egen arbeidssituasjon og fysisk hardt arbeid. Kvinner hadde dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uførepensjonert som menn, uten at studien kunne forklare denne forskjellen. Imidlertid viste studien at storrøykende kvinner hadde en høyere sannsynlighet for å bli uførepensjonert helt uavhengig av utdanningsnivå, yrkesklasse og egenvurdert helse.
Haukenes, Inger, et al. “Women’s higher likelihood of disability pension: the role of health, family and work. A 5–7 years follow-up of the Hordaland Health Study.” BMC public health 12.1 (2012): 720.
Sykefravær og uførepensjon som følge av angst og depresjon
Angst og depresjon er i økende grad anerkjent som viktige faktorer ved sykmelding og uførepensjon, først og fremst fordi disse diagnosene er svært vanlige i befolkningen, og fordi de utgjør en stadig større andel av trygdestatistikken. Resultatene viser at angst og depresjon er viktige og langvarige risikofaktorer for sykefravær i befolkningen, blant annet ved at de øker risikoen for lange og hyppige sykmeldinger. Angst og depresjon er i tillegg viktige risikofaktorer for uførepensjon, også for uførepensjon innvilget med en somatisk lidelse som diagnose. Endelig viser resultatene at uførepensjon for psykiske lidelser innvilges opptil 10 år tidligere i livet enn uførepensjon for andre lidelser, noe som gjør at psykiske lidelser forårsaker langt flere tapte arbeidsår i befolkningen enn andre lidelser.
Knudsen, Ann Kristin. “Long-term sickness absence and disability pension award as consequences of common mental disorders. Epidemiological studies using a population-based health survey and official ill health benefit registries.” (2013).
Miljøfaktorer i fosterlivet og helse i alderdommen
I løpet av de siste 30 årene har flere studier vist hvordan påvirkning i fosterlivet kan øke risiko for helsevansker senere i livet. Den best dokumenterte sammenhengen er mellom lavere fødselsvekt og økt risiko for hjerte- og karlidelse i voksen alder. Så langt har man hovedsakelig studert sammenhengen mellom forhold i fosterlivet og helse i ung eller voksen alder. Det overordnede målet for avhandlingen var å studere sammenhengen mellom faktorer i fosterlivet og helse i alderdommen. Generelt gir ikke resultatene fra avhandlingen støtte til klare sammenhenger mellom faktorer i fosterlivet og helsevansker i alderdommen. Det er en rekke mulige årsaker til disse resultatene: i) påvirkning fra faktorer i fosterlivet kan avta jo eldre man blir og dermed fremstå som mindre betydelige senere i livsløpet, ii) de fleste med negativ miljøpåvirkning i fosterlivet kan ha falt fra eller ikke deltatt i helseundersøkelsen grunnet dårlig helse, iii) forhold knyttet til utformingen av studiene i utvalget gjør det vanskelig å fange opp en eventuell sammenheng, og iv) andre påvirkninger i livsløpet er viktigere og for helse i alderdommen enn de miljøpåvirkninger i fosterlivet som er kartlagt i dette prosjektet.
Skogen, Jens Christoffer, and Simon Øverland. “The fetal origins of adult disease: a narrative review of the epidemiological literature.” JRSM short reports 3.8 (2012): 59.
Beinskjørhet – betydning av kroppssammensetning og B-vitaminer
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporotiske brudd. Studien viser at beintetthet målt i hoften hos denne norske befolkningen ikke er vesentlig forskjellig fra andre vestlige land. Lavere beintetthet blant nordmenn kan ikke alene forklare den høyere forekomsten av osteoporotiske brudd. Studien bekrefter at lav kroppsvekt er en viktig risikofaktor for osteoporose og brudd. Det er spesielt eldre kvinner med lav fettmasse som er i risikosonen for å utvikle beinskjørhet. B-vitaminer ser ut til å kunne ha betydning for beinhelse. Lavt folatnivå var også assosiert med høyere forekomst av hoftebrudd hos kvinner. Fremtidige studier vil kunne gi svar på om tilskudd av B-vitaminer kan minske beintapet og forebygge osteoporose.
Gjesdal, Clara Gram, et al. “Plasma homocysteine, folate, and vitamin B12 and the risk of hip fracture: the Hordaland Homocysteine Study.” Journal of Bone and Mineral Research 22.5 (2007): 747-756.
Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon
Medikamenter som brukes i behandlingen av depresjon er i hyppig og økende bruk i Norge. Særlig viktig var det at personer som brukte antidepressive legemidler hadde høyere forekomst av de disponerende risikofaktorene overvekt og forhøyete kolesterolverdier. På det molekylære planet tok Studien i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. SREBP-transkripsjonsfaktoren kan således være viktig for å formidle både deler av virkningen, men også bivirkninger av flere typer psykiatriske medikamenter.
Raeder, Maria Baroy, et al. “Antidepressant drugs activate SREBP and up-regulate cholesterol and fatty acid biosynthesis in human glial cells.” Neuroscience letters 395.3 (2006): 185-190.
Friske frisører blir i yrket
Frisørene i Norge er unge, da mange forlater yrket etter en tid. Vi visste lite om hvorfor frisørene slutter; og dermed ble denne undersøkelsen startet. Resultatet fra dette doktorarbeidet konkluderer med at bl.a de frisørene som får allergi og luftveisplager slutter i faget. Det er de friskeste som blir igjen. De eldste frisørene hadde mer luftveisplager, rennende øyne og nese. Mange av frisørene hadde plager når de ble utsatt for permanentvæske, fargestoff, blekemidler og hårspray. At det er viktig at frisørene bruker punktavsug og hansker. Det er viktig også for frisører som ikke har symptomer, for tiltakene virker forebyggende. Denne informasjonen må også inn i frisørundervisningen.
Hollund, Bjørg Eli, et al. “Prevalence of Airway Symptoms and Total Serum Immunoglobulin E Among Hairdressers in Bergen:: A Four-Year Prospective Study.” Journal of occupational and environmental medicine 45.11 (2003): 1201-1206.
Hvordan påvirkes vi av årstidene?
I denne studien ble det målt årstidsvariasjoner i humør og atferd bos innbyggere i Hordaland og sett på sammenhenger med demografiske parametre, angst, depresjon, søvn og generelle helserisikofaktorer. Uttalte årstidsvariasjoner var hyppigere hos kvinner, personer med lav utdannelse, lav inntekt og hos enslige. Det ble funnet at 18 % av men og 22 % av kvinner reporterte uttalte årstidsvariasjoner. Blant disse gruppene var mer vanlig både angst, depresjon symptomer og søvnvansker. Det ble også fant en sammenheng mellom uttalte årstidsvariasjoner, overvekt, høyt midjemål og ugunstige kolesterolverdier.
Det ble funnet at flere kjennetegn hos personer med uttalte årstidsvariasjoner skilte seg fra det som er beskrevet ved vinterdepresjon.
Nicolas M.F. Oyane, Ingvar Bjelland, Ståle Pallesen, Fred Holsten, Bjørn Bjorvatn. Seasonality is associated with anxiety and depression: The Hordaland health study. Journal of Affective Disorders, Volume 105, Issues 1–3, January 2008, Pages 147–155. http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2007.05.002
Hvilket kosthold er best mot hjerte og karsykdom?
Studien basert på HUSK viser sammenheng mellom kosthold og risiko for homocystein. Et økt nivå av homocystein er relatert til økt risiko for hjerte-karsykdom. Deltakere med et høyt inntak av frukt og grønnsaker, grovt brød og fisk reporterte lavere nivå av homocystein mot de som spiste mye fett og sukker.
Svetlana V. Konstantinova, Stein Emil Vollset, Paula Berstad, Per Magne Ueland, Christian A. Drevon, Helga Refsum and Grethe S. Tell (2007).Dietary predictors of plasma total homocysteine in the Hordaland Homocysteine Study. British Journal of Nutrition,98, pp 201210 doi:10.1017/S0007114507691788
Kroppsvekt og osteoporose
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporotiske brudd. Studien viser at beintetthet hos norske befolkningen ikke er vesentlig forskjellig fra andre vestlige land. Studien bekrefter at lav kroppsvekt er en viktig risikofaktor for osteoporose og brudd. Det er spesielt muskelmassen som er viktig for beintetthet.
Studien viser at det er en negativ sammenheng mellom homocystein og beintetthet. Opphopning av homocystein har vist seg å være assosiert med ulike sykdommer. Personer med forhøyet homocystein har høyere risiko for seinere å pådra seg lårhalsbrudd enn personer med lavere verdier av homocystein. Hos kvinner var det også en positiv sammenheng mellom folat nivå i blodet og beintetthet. Lavt folatnivå var assosiert med høyere forekomst av hoftebrudd hos kvinner
Gjesdal, C. G., Vollset, S. E., Ueland, P. M., Refsum, H., Meyer, H. E. and Tell, G. S. (2007), Plasma Homocysteine, Folate, and Vitamin B12 and the Risk of Hip Fracture: The Hordaland Homocysteine Study. J Bone Miner Res, 22: 747–756. doi: 10.1359/jbmr.070210
Ensomhet kan påvirke helse – Er det sammenheng mellom ensomhet og subjektive helseplager?
Studien som er basert på Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) viser at det er sammenheng mellom problematiske og manglende sosiale relasjoner og subjektive helseplager. Det er videre påvist sterk sammenheng mellom sosialt stress, ensomhet, angstsymptomer, depressive symptomer og somatiske plager. I tillegg ble søvnvansker i form av forstyrret nattesøvn og tretthet på dagtid undersøkt i forbindelse med sosialt stress og ensomhet. Også her ble det funnet en betydelig sammenheng.
At ensomhet ble funnet å spille en så vesentlig rolle som påvirkende faktor i sammenhengen mellom sosialt stress og subjektive helseplager er et viktig bidrag til stressforskningen. Disse helseplagene får ofte store kostnader for enkeltindividet og samfunnet i form av nedsatt fungering og ofte langvarige sykemeldinger.
Aanes, Mette M.; Mittelmark, Maurice B.; Hetland, Jørn. Interpersonal stress and poor health: The mediating role of loneliness. European Psychologist, Vol 15(1), 2010, 3-11. doi: 10.1027/1016-9040/a000003
Vil du vite mer?
Se alle pressemeldingene om doktorgrader og mediaoppslag