Omtale av HUSK artikler

Endret vitamin B6 homeostase og langtids risiko for hjerneslag

Sammenhengen mellom vitamin B6 homeostase og slag ble studert. Med homeostase menes balanse i kroppen for både nivå, opptak, transport, utnyttelse og lagring av vitaminet, regulert etter behov fra celler i vev og organer. Vitamin B6 homeostase er endret ved inflammasjon og immunaktivering, men det er ikke kjent hvorvidt vitamin B6 homeostase har sammenheng med risiko for slag. Studien inkluderte 6891 deltakere født i 1925-1927 og 1950-1951 uten kjent tidligere slag ved deltakelse i HUSK i 1998-99. Prosjektet Kardiovaskulær sykdom i Norge (CVDNOR) og dødsårsaksregisteret ble brukt for å følge opp deltakerne med tanke på fremtidig slag. Totalt 390 deltakere fikk slag i løpet av median oppfølgingstid på 11år. Resultatene viste at deltakere med forhøyet B6 homeostase hadde økt risiko for slag og det var en dose-respons sammenheng. Analysene tok hensyn til alder, kjønn, kroppsmasseindeks, røyking, utdannelse, fysisk aktivitet, nyrefunksjon, blodtrykk, diabetes, kolesterol og bruk av kolesterolsenkende medisin. Artikkelen viser at informasjon om inflammasjon og immunaktivering er av betydning i arbeidet med å forebygge slag.

Zuo, Hui, et al The PAr index, an indicator reflecting altered vitamin B-6 homeostasis, is associated with long-term risk of stroke in the general population: the Hordaland Health Study (HUSK) Am J Clin Nutr Januar 2018

Inntak av fisk og beinmineraltetthet hos eldre kvinner

Sammenheng mellom inntak av fisk og beinmineraltetthet, et mål for osteoporose, ble studert. Fisk er en kilde til ulike næringsstoffer som er nyttig i forhold til beinhelse. Målet med studien var derfor å undersøke sammenhengen mellom inntak av både mager og feit fisk og beinmineraltetthet. Studien inkluderte 4656 menn og kvinner født i 1925-27 og 1950-51 som deltok i HUSK. Resultatene viste at det var en sammenheng mellom inntak av total fisk, samt mager fisk og beinmineraltetthet hos eldre kvinner. Beinmineraltettheten økte med økt inntak. Det var ingen assosiasjon mellom inntak av feit fisk og beinmineraltetthet i noen av gruppene.

Rosendahl-Riise, Hanne, et al Total and lean fish intake is positively associated with bone mineral density in older women in the community-based Hordaland Health Study. Eur J Nutr Mars 2018

Forholdet mellom ceramider og diabetes

Sammenhengen mellom ceramider og diabetes ble studert. Fettstoffene ceramider inngår i utviklingen av insulinresistens, diabetes og risiko for kardiovaskulær sykdom. Studien ønsket derfor å se på ulike ceramider for å finne hvilke som best kan forutsi diabetes. Studien fant at forholdet ceramid (d18:1/18:0) / ceramide(d18:1/16:0) er en uavhengig markør for diabetes, og at den kan endres ved hjelp av endring i livsstil på hvilken måte

Hilvo, Mika, et al Ceramide stearic to palmitic acid ratio predicts incident diabetes Diabetologia Mars 2018

Plasma neopterin og diagnostisering av atrieflimmer under sykehusinnleggelse

Denne studien kartla sammenhengen mellom neopterin i plasma og atrieflimmer (også kalt hjerteflimmer). En mulig sammenheng mellom inflammasjon (betennelsestilstander i kroppen) og atrieflimmer har blitt mer anerkjent den siste tiden. Studien ønsket derfor å studere en mulig sammenheng mellom neopterin, en markør for at immunsystemet begynner å jobbe (immunaktivering i celler), og atrieflimmer. De ønsket også å se om neopterin har en felles virkning med en ikke-spesifikk inflammasjonsmarkør (CRP). Studien inkluderte 6891 HUSK deltakere født i 1925 – 27 og 1950-51. Prosjektet Kardiovaskulær sykdom i Norge (CVDNOR) ble brukt for å følge opp deltakerne for å se om de fikk atrieflimmer. Hos både de eldste og yngste deltakerne ble et høyere nivå av neopterin sett i sammenheng med økt risiko for atrieflimmer. Analysene tok hensyn til alder, kjønn, kroppsmasseindeks, røykevaner, diabetes, blodtrykk og nyrefunksjon. Høyest risiko ble funnet blant deltakere med både høyt neopterin og CRP nivå. Studien støtter at det er en sammenheng mellom immunaktivering i celler i tillegg til inflammasjon og atrieflimmer.

Zuo, Hui, et al Association of plasma neopterin with risk of an inpatient hospital diagnosis of atrial fibrillation: results from two prospective cohort studies. J Intern Med Mars 2018

Kolin og betain i assosiasjon med atrieflimmer

Kolin og betain har vitaminlignende effekter. Som metyldonatorer deltar de som viktige aktører for at kretsløp i kroppen skal fungere. Ved mangel kan ulike prosesser i kroppen bli påvirket negativt. Sammenhengen mellom kolin, betain og atrieflimmer (også kalt hjerteflimmer) ble studert. Kolinmetabolisme har tidligere blitt sett i sammenheng med aterosklerotisk hjertesykdom, mens det har vært mindre fokus på sammenhengen mellom kolin og dets sluttprodukt betain med atrieflimmer. Kolin og betain målt i blodet og estimert på bakgrunn av rapportering av matinntak ble studert i sammenheng med atrieflimmer. Studien inkluderte 6949 deltakere i HUSK. Prosjektet Kardiovaskulær sykdom i Norge (CVDNOR) ble brukt for å følge opp deltakerne på atrieflimmer. Studien fant at kolin og betain målt i blodet hadde sammenheng med senere atrieflimmer. Det var bare en svak sammenheng mellom inntak av kolin gjennom mat og senere atrieflimmer, mens det var ingen sammenheng mellom inntak av betain gjennom mat og senere atrieflimmer. Resultatene tilsier at blodnivå og inntak av kolin gjennom mat er knyttet til risiko for atrieflimmer, og at det dermed kan være nedbrytningen av kolin som har betydning for utvikling av atrieflimmer.

Zuo, Hui, et al Plasma Concentrations and Dietary Intakes of Choline and Betaine in Association With Atrial Fibrillation Risk: Results From 3 Prospective Cohorts With Different Health Profiles. J Am Heart Assoc. April 2018

Vektendring og dødelighet hos friske hjemmeboende eldre

Sammenhengen mellom vektendring og dødelighet hos eldre hjemmeboende ble studert i  HUSK. Deltakerne var 2935 menn og kvinner mellom 71 og 74 år, som hadde fått vekt målt både i tidsrommet 1992-93 og i 1997-99. De eldre ble fulgt opp fra og med tidspunkt for andre vektmåling og ut år 2012, ved kobling til Dødsårsaksregisteret. Gruppen med stabil vekt ble sammenliknet med to grupper som opplevde henholdsvis vekttap eller vektøkning på 5% eller mer fra utgangsvekt. Analysene tok hensyn til fysisk aktivitet, røykevaner, diabetes, blodtrykk, og tidligere infarkt eller slag. Resultatene viste at selv et moderat vekttap var assosiert med økt risiko for død. En eventuell vektøkning måtte være vesentlig for at den skulle være assosiert med økt risiko for død. Det er derfor viktig for eldre å måle vekten jevnlig slik at ufrivillig vekttap oppdages.

Haugsgjerd, Teresa, et al. “Association between weight change and mortality in community living older people followed for up to 14 years. The Hordaland Health Study (HUSK)”, JNHA oktober 2017

Røyking og risiko for atrieflimmer

Sammenhengen mellom røyking og risiko for atrieflimmer (også kalt hjerteflimmer) ble studert.. Deltakerne var 6682 menn og kvinner mellom 46-74 år uten kjent atrieflimmer ved deltagelse i HUSK i 1997-99. De ble fulgt opp ved kobling til CVDNOR databasen som inneholder opplysninger om alle sykehusinnleggelser og dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdom. I løpet av 11 år utviklet 538 deltakere atrieflimmer. Analysene tok hensyn til kroppsmasseindeks, blodtrykk, fysisk aktivitet og utdanning. Resultatene viste at røykere hadde en høyere risiko for å utvikle atrieflimmer. Sammenhengen ble ikke funnet for tidligere røykere som hadde sluttet å røyke. Å slutte å røyke kan altså bidra til lavere risiko for å utvikle atrieflimmer.

Zuo, Hui, et al. “Smoking, plasma cotinine and risk of atrial fibrillation: the Hordaland Health Study”, J Intern Med 20.09 (2017)

Fysisk aktivitet reduserer dødeligheten

Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og årsaksspesifikk, samt total dødelighet ble studert. Deltakerne var 20506 menn og kvinner mellom 40-49 år og 2225 menn og kvinner mellom 70-74 år som deltok i HUSK i 1997-99, og som så ble fulgt opp i 15 år ved kobling til Dødsårsaksregisteret. Analysene tok hensyn til sosioøkonomisk status, fysisk helse, mental helse, røyking og alkoholinntak. Resultatene viste at fysisk aktivitet var assosiert med lavere total dødelighet hos eldre, samt dødelighet av respiratoriske og kardiovaskulære sykdommer hos både eldre og yngre når man tok hensyn til variablene nevnt ovenfor. Dette tyder på at fysisk aktivitet også er viktig for eldre, og at en moderat økning i fysisk aktivitet er positivt med tanke på å redusere dødelighet.

Kopperstad, Øyvind et al “Physical activity is independently associated with reduced mortality: 15-years follow-up of the Hordaland Health Study (HUSK) ”. PLoS One 22.03(2017)

Luftveisobstruksjon som en risikofaktor for lav beinmineraltetthet og hoftebrudd

Sammenhengen mellom luftveisobstruksjon og beinmineraltetthet, samt hoftebrudd ble studert. Deltakerne var 5100 menn og kvinner mellom henholdsvis 47-48 år og 71-73 år, som hadde fylt ut et spørreskjema og fått utført lungefunksjonstester ved deltakelse i HUSK i 1997-99. De var også invitert til å ta en måling av beinmineraltetthet, et mål på osteoporose (benskjørhet). Forekomsten av kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) var 9%. Deltakerne ble fulgt opp i 10 år ved kobling mot sykehusinnleggelser for hoftebrudd. Analysene tok hensyn til kroppsmasseindeks, røykevaner og bruk av kortikosteroider. Resultatene viste at luftveisobstruksjon var positivt assosiert med lav beinmineraltetthet og økte risikoen for hoftebrudd hos både middelaldrende og eldre.

Herland, Tine et al “Airflow limitation as a risk factor for low bone mineral density and hip fracture”. Eur Clin Respir J. 11.10(2016)

 Helseangst og risiko for iskemisk hjertesykdom

Sammenhengen mellom helseangst og iskemisk hjertesykdom (f.eks. hjerteinfarkt og angina pectoris) ble studert, samt hvorvidt en potensiell sammenheng kan forklares ved hjelp av tilstedeværelse eller fravær av uavhengige og etablerte risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Deltakerne var 7052 menn og kvinner født mellom 1953 og 1957 som deltok i HUSK i 1997-99. Deltakerne ble fulgt opp i 12 år ved kobling mot CVDNOR databasen som inneholder opplysninger om alle sykehusinnleggelser og dødsfall som skyldes hjerte- og karsykdom. Analysene tok hensyn til etablerte risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom. Etter at det var tatt hensyn til kjente risikofaktorer for kardiovaskulær sykdom ble det funnet en 70% økt risiko for iskemisk hjertesykdom blant dem med helseangst, og det viste seg å være en dose-respons sammenheng. Resultatene bekrefter og bidrar ytterligere til forståelsen av angst i ulike former som en risikofaktor for iskemisk hjertesykdom.

Berge, Line et al  “Health anxiety and risk of ischaemic heart disease: a prospective cohort study linking the Hordaland Health Study (HUSK) with the Cardiovascular Diseases in Norway (CVDNOR) project”  BMJ Open 2016

Hvorfor blir noen uføretrygdet og andre ikke?

Studien benyttet informasjon fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) som ble gjennomført på slutten av 1990-tallet. Sammenheng mellom deltakernes utdanning, posisjon i arbeidslivet og kjønn, og sannsynligheten for å bli uførepensjonert i årene frem til utgangen av 2004 ble undersøkt. Oppsummert viste funnene at arbeidstakere med lav utdanning og fysisk krevende arbeid hadde langt høyere sannsynlighet for å bli uførepensjonert enn arbeidstakere med høy utdanning og lite fysisk krevende arbeid. Noe av forklaringen på denne forskjellen var knyttet til ulik grad av kontroll over egen arbeidssituasjon og fysisk hardt arbeid. Kvinner hadde dobbelt så høy sannsynlighet for å bli uførepensjonert som menn, uten at studien kunne forklare denne forskjellen. Imidlertid viste studien at storrøykende kvinner hadde en høyere sannsynlighet for å bli uførepensjonert helt uavhengig av utdanningsnivå, yrkesklasse og egenvurdert helse.

Haukenes, Inger, et al. “Women’s higher likelihood of disability pension: the role of health, family and work. A 5–7 years follow-up of the Hordaland Health Study.” BMC public health 12.1 (2012): 720.

Sykefravær og uførepensjon som følge av angst og depresjon

Angst og depresjon er i økende grad anerkjent som viktige faktorer ved sykmelding og uførepensjon, først og fremst fordi disse diagnosene er svært vanlige i befolkningen, og fordi de utgjør en stadig større andel av trygdestatistikken. Resultatene viser at angst og depresjon er viktige og langvarige risikofaktorer for sykefravær i befolkningen, blant annet ved at de øker risikoen for lange og hyppige sykmeldinger. Angst og depresjon er i tillegg viktige risikofaktorer for uførepensjon, også for uførepensjon innvilget med en somatisk lidelse som diagnose. Endelig viser resultatene at uførepensjon for psykiske lidelser innvilges opptil 10 år tidligere i livet enn uførepensjon for andre lidelser, noe som gjør at psykiske lidelser forårsaker langt flere tapte arbeidsår i befolkningen enn andre lidelser.

Knudsen, Ann Kristin. “Long-term sickness absence and disability pension award as consequences of common mental disorders. Epidemiological studies using a population-based health survey and official ill health benefit registries.” (2013).

Miljøfaktorer i fosterlivet og helse i alderdommen

I løpet av de siste 30 årene har flere studier vist hvordan påvirkning i fosterlivet kan øke risiko for helsevansker senere i livet. Den best dokumenterte sammenhengen er mellom lavere fødselsvekt og økt risiko for hjerte- og karlidelse i voksen alder. Så langt har man hovedsakelig studert sammenhengen mellom forhold i fosterlivet og helse i ung eller voksen alder. Det overordnede målet for avhandlingen var å studere sammenhengen mellom faktorer i fosterlivet og helse i alderdommen. Generelt gir ikke resultatene fra avhandlingen støtte til klare sammenhenger mellom faktorer i fosterlivet og helsevansker i alderdommen. Det er en rekke mulige årsaker til disse resultatene: i) påvirkning fra faktorer i fosterlivet kan avta jo eldre man blir og dermed fremstå som mindre betydelige senere i livsløpet, ii) de fleste med negativ miljøpåvirkning i fosterlivet kan ha falt fra eller ikke deltatt i helseundersøkelsen grunnet dårlig helse, iii) forhold knyttet til utformingen av studiene i utvalget gjør det vanskelig å fange opp en eventuell sammenheng, og iv) andre påvirkninger i livsløpet er viktigere og for helse i alderdommen enn de miljøpåvirkninger i fosterlivet som er kartlagt i dette prosjektet.

Skogen, Jens Christoffer, and Simon Øverland. “The fetal origins of adult disease: a narrative review of the epidemiological literature.” JRSM short reports 3.8 (2012): 59.

Beinskjørhet – betydning av kroppssammensetning og B-vitaminer

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporotiske brudd. Studien viser at beintetthet målt i hoften hos denne norske befolkningen ikke er vesentlig forskjellig fra andre vestlige land. Lavere beintetthet blant nordmenn kan ikke alene forklare den høyere forekomsten av osteoporotiske brudd. Studien bekrefter at lav kroppsvekt er en viktig risikofaktor for osteoporose og brudd. Det er spesielt eldre kvinner med lav fettmasse som er i risikosonen for å utvikle beinskjørhet. B-vitaminer ser ut til å kunne ha betydning for beinhelse. Lavt folatnivå var også assosiert med høyere forekomst av hoftebrudd hos kvinner. Fremtidige studier vil kunne gi svar på om tilskudd av B-vitaminer kan minske beintapet og forebygge osteoporose.

Gjesdal, Clara Gram, et al. “Plasma homocysteine, folate, and vitamin B12 and the risk of hip fracture: the Hordaland Homocysteine Study.” Journal of Bone and Mineral Research 22.5 (2007): 747-756.

Antidepressive medikamenter påvirker kroppens fettproduksjon

Medikamenter som brukes i behandlingen av depresjon er i hyppig og økende bruk i Norge. Særlig viktig var det at personer som brukte antidepressive legemidler hadde høyere forekomst av de disponerende risikofaktorene overvekt og forhøyete kolesterolverdier. På det molekylære planet tok Studien i bruk cellestudier og moderne genteknologiske metoder for å vise at de store gruppene av psykiatriske medisiner (antipsykotika og antidepressiva, inkludert SSRI-medikamenter) virker på fettomsetningen i kroppen gjennom en transkripsjonsfaktor kalt SREBP (steroid reseptor-element bindende protein). Kolesterol og andre fett-stoffer er viktig for at nevroner skal utvikle seg og fungere normalt, men har også en rolle i utviklingen av hjerte- og karsykdom. SREBP-transkripsjonsfaktoren kan således være viktig for å formidle både deler av virkningen, men også bivirkninger av flere typer psykiatriske medikamenter.

Raeder, Maria Baroy, et al. “Antidepressant drugs activate SREBP and up-regulate cholesterol and fatty acid biosynthesis in human glial cells.” Neuroscience letters 395.3 (2006): 185-190.

Friske frisører blir i yrket

Frisørene i Norge er unge, da mange forlater yrket etter en tid. Vi visste lite om hvorfor frisørene slutter; og dermed ble denne undersøkelsen startet. Resultatet fra dette doktorarbeidet konkluderer med at bl.a de frisørene som får allergi og luftveisplager slutter i faget. Det er de friskeste som blir igjen. De eldste frisørene hadde mer luftveisplager, rennende øyne og nese. Mange av frisørene hadde plager når de ble utsatt for permanentvæske, fargestoff, blekemidler og hårspray. At det er viktig at frisørene bruker punktavsug og hansker. Det er viktig også for frisører som ikke har symptomer, for tiltakene virker forebyggende. Denne informasjonen må også inn i frisørundervisningen.

Hollund, Bjørg Eli, et al. “Prevalence of Airway Symptoms and Total Serum Immunoglobulin E Among Hairdressers in Bergen:: A Four-Year Prospective Study.” Journal of occupational and environmental medicine 45.11 (2003): 1201-1206.

Hvordan påvirkes vi av årstidene?

I denne studien ble det målt årstidsvariasjoner i humør og atferd bos innbyggere i Hordaland og sett på sammenhenger med demografiske parametre, angst, depresjon, søvn og generelle helserisikofaktorer. Uttalte årstidsvariasjoner var hyppigere hos kvinner, personer med lav utdannelse, lav inntekt og hos enslige. Det ble funnet at 18 % av men og 22 % av kvinner reporterte uttalte årstidsvariasjoner. Blant disse gruppene var mer vanlig både angst, depresjon symptomer og søvnvansker.  Det ble også fant en sammenheng mellom uttalte årstidsvariasjoner, overvekt, høyt midjemål og ugunstige kolesterolverdier.
Det ble funnet at flere kjennetegn hos personer med uttalte årstidsvariasjoner skilte seg fra det som er beskrevet ved vinterdepresjon.

Nicolas M.F. Oyane, Ingvar Bjelland, Ståle Pallesen, Fred Holsten, Bjørn Bjorvatn. Seasonality is associated with anxiety and depression: The Hordaland health study. Journal of Affective Disorders, Volume 105, Issues 1–3, January 2008, Pages 147–155. http://dx.doi.org/10.1016/j.jad.2007.05.002

Hvilket kosthold er best mot hjerte og karsykdom?

Studien basert på HUSK viser sammenheng mellom kosthold og risiko for homocystein. Et økt nivå av homocystein er relatert til økt risiko for hjerte-karsykdom. Deltakere med et høyt inntak av frukt og grønnsaker, grovt brød og fisk reporterte lavere nivå av homocystein mot de som spiste mye fett og sukker.

Svetlana V. Konstantinova, Stein Emil Vollset, Paula Berstad, Per Magne Ueland, Christian A. Drevon, Helga Refsum and Grethe S. Tell (2007).Dietary predictors of plasma total homocysteine in the Hordaland Homocysteine Study. British Journal of Nutrition,98, pp 201210  doi:10.1017/S0007114507691788

Kroppsvekt og osteoporose

Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder forekomst av osteoporotiske brudd. Studien viser at beintetthet hos norske befolkningen ikke er vesentlig forskjellig fra andre vestlige land. Studien bekrefter at lav kroppsvekt er en viktig risikofaktor for osteoporose og brudd. Det er spesielt muskelmassen som er viktig for beintetthet.
Studien viser at det er en negativ sammenheng mellom homocystein og beintetthet. Opphopning av homocystein har vist seg å være assosiert med ulike sykdommer. Personer med forhøyet homocystein har høyere risiko for seinere å pådra seg lårhalsbrudd enn personer med lavere verdier av homocystein. Hos kvinner var det også en positiv sammenheng mellom folat nivå i blodet og beintetthet. Lavt folatnivå var assosiert med høyere forekomst av hoftebrudd hos kvinner

Gjesdal, C. G., Vollset, S. E., Ueland, P. M., Refsum, H., Meyer, H. E. and Tell, G. S. (2007), Plasma Homocysteine, Folate, and Vitamin B12 and the Risk of Hip Fracture: The Hordaland Homocysteine Study. J Bone Miner Res, 22: 747–756. doi: 10.1359/jbmr.070210

Ensomhet kan påvirke helse – Er det sammenheng mellom ensomhet og subjektive helseplager?

Studien som er basert på Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) viser at det er sammenheng mellom problematiske og manglende sosiale relasjoner og subjektive helseplager. Det er videre påvist sterk sammenheng mellom sosialt stress, ensomhet, angstsymptomer, depressive symptomer og somatiske plager. I tillegg ble søvnvansker i form av forstyrret nattesøvn og tretthet på dagtid undersøkt i forbindelse med sosialt stress og ensomhet. Også her ble det funnet en betydelig sammenheng.
At ensomhet ble funnet å spille en så vesentlig rolle som påvirkende faktor i sammenhengen mellom sosialt stress og subjektive helseplager er et viktig bidrag til stressforskningen. Disse helseplagene får ofte store kostnader for enkeltindividet og samfunnet i form av nedsatt fungering og ofte langvarige sykemeldinger.

Aanes, Mette M.; Mittelmark, Maurice B.; Hetland, Jørn. Interpersonal stress and poor health: The mediating role of loneliness. European Psychologist, Vol 15(1), 2010, 3-11. doi: 10.1027/1016-9040/a000003

Vil du vite mer?
Se alle pressemeldingene om doktorgrader og mediaoppslag